"Vi bruger kjoler til knærne", skrev Oscar Lund i et brev hjem til moren på Røros. Han følte seg ikke helt bekvem i kilt, men som soldat i den kanadiske 16. bataljon - The Canadian-Scottish - hadde han ikke noe valg. Oscar Lund døde få måneder etter at han kom til fronten i 1915, 22 år gammel.

I graver på kontinentet hviler det tiere tusen nordmenn som kjempet i første verdenskrig (1914-1918). Den 11. november hvert år legges blomster på gravene deres, men representanter fra den norske staten er ikke til stede, til tross for at første verdenskrig også var en norsk tragedie.

Det var ikke bare soldatene som opplevde krigens grusomhet. Et ukjent antall norske kvinner meldte seg også til tjeneste som sykepleiere. De ukjente krigerne forteller for første gang historien om de mer enn ti tusen norske menn og kvinner som deltok i første verdenskrig. Vi får være med til skyttergravene på Vestfronten og til feltsykehusene i Frankrike. Boken skildrer hvordan det var å være i kamp, virkningene av kjemisk krigføring og livet som norsk soldat i en fremmed krig. Sist, men ikke minst, omhandler den hvordan veteranene taklet livet etter krigen.

Boken er basert på et omfattende kildemateriale som er hentet fra både norske og internasjonale dokumentsamlinger, brev, aviser og memoarer. Gjennom disse kildene gir boken en unik innsikt i en del av norsk historie som til nå har vært lite belyst.

"Vi reiste så fulle av håp - i dag har vi fortsatt dette håpet, men våre illusjoner er borte. Krigen er grusom og nådeløs når den berører deg personlig."

Hilda Samsing, sykepleier i den australske hæren.